mandag 5. september 2011

Endelig i mål?...

Så var jeg her da.  Vi mener jeg.  Hele familien opp og flytte, pga meg.
Var det verdt det?  Hvem vet.  Antar at ingen fasitsvar tilbys?  Tror det blir bra.
Bare ungene trives, og mannen ikke mistrives.

Første skoledag for eldstegutten gråt jeg.  Han hadde en forferdelig start i femteklasse
på den nye skolen.  Veldig tøft å se.  Da følte jeg meg skyldig da, på nippet til å si;
"Bare tulla!  La oss dra sørover igjen!  Så har dere tre det i minste bra.  Jeg kan ha det
fælt i stedet for dere jeg!"  Er vel sånn mødre er?

Hele livet har jeg lengtet hjem hit.  Nå er jeg midt i 30-årene og har ikke bodd her på 18 år...
Totalt har jeg bodd her i 8-10 år.  Tror jeg kan relatere til jødenes forjettede land... Dette har
liksom alltid vært basen, hjemmet, selv om jeg vokste opp så langt vekk man praktisk talt kan
komme fra Trøndelag.  Uansett hva som skjedde ute i verden visste jeg at oppe på en bakke,
omgitt av grønt, sto det et hvitt hus, med minner i veggene, kjente lyder fra elv og osp, og lokket
og dro.  "Kom hjem!  Alt blir bra her!"

Jeg vet jo at geografien ikke betyr alt.  Jeg kunne på forhånd logisk tenke meg til at ALT ble nok
ikke helt bra, bare jeg fikk bo i det hvite huset på den bakken igjen.  Men håpe det kunne jeg...

Så var jeg her da...  Jeg kan plutselig smile for meg selv bak rattet i bilen, så le, og så gråte, av
glede, for å endelig være her.  Ikke for en helg, ikke for en eller to ferieuker, ikke for julefeiring
med familien, men forhåpentligvis, for resten av livet!  Det gir en slik intens lykkefølelse jeg skulle
ønske livet delte ut litt mer spontant og regelmessig.

Men hodet mitt, og mitt tankefulle sinn, se det kan man ikke flytte ifra.

På tide å være litt praktisk.  Mat skal kjøpes inn, Mormor skal hentes på toget, og minsten skal
hentes i barnehagen.  Huff, glemte leksearbeid med eldstegutten.   Slutt på teori!  Nå praksis!
Må bare ha en dobbel latte (på lett) først:-)

P.S.  Gjett om guttungen ble glad når jeg fortalte at han skal få dra på besøk tilbake til Vestfold hele helgen
og besøke den gamle klassen og leke med bestevennene sine!  Det ble virkelig stor stas i stua!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar